Kapittel 9 - Repetisjonsoppgaver

Silje & Hege

1) Hva er de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfriheten?
- Den første begrunnelsen kalles sannhetsargumentet. Vi som mennesker har mange oppfatninger og meninger om mye rart som ikke nødvendigvis er basert på fakta. Dersom vi så prøver ut argumentene våre i en diskusjon, kan andre korrigere faktaene, eller komme med bedre argumenter. Dette er altså en måte å finne frem til sannheten på.
- Det andre argumentet er demokratiargumentet. Demokrati er basert på ytringsfriheten, og alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger.
- Det tredje argumentet kaller vi dannelsesargumentet. Dette er basert på de to over, men legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kan kalle et ”selvstendig menneske” gjennom å delta i frie debatter og bryne meningene sine mot andres. Gjennom en slik prosess modnes man som menneske og finner rem til hvem man selv er. 

2) Hva er de viktigste begrensningene i ytringsfriheten?
- Personvern: Injurier, privatlivets fred, personopplysning
- Diskriminering, som går på for eksempel rasisme, seksuell legning, kjønn, religion
- Forbudet mot æreskrenkende tiltale eller omtale av andre mennesker
- Deltakelse i, eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger
- Spredning av opplysninger hvor du har lovbestemt taushetsplikt
- Skadelige ytringer; altså visse typer pornografi, voldsskildringer og ytringer om rikets sikkerhet

3) Hva menes med begrepet ”privatlivets fred”?
Privatlivets fred” er et gammelt uttrykk, som handler om ”the right to be left alone” – retten til å få være i fred. Vi blir daglig registrert av myndigheter og medier gjennom alt vi gjør; når vi bruker telefonen registreres det hos teleselskapet, vi blir filmen av overvåkningskameraene på bussen, bankene registrerer at vi tar ut penger i minibanken osv. Alt dette fører til at på kort tid er informasjon om deg lagt ut på nettet, og disse lagres. Mange tenker kanskje ikke over dette, men problemet oppstår hvis noen misbruker disse opplysningene. Det er altså et grunnprinsipp å ”få være i fred”, og du har selv rett til å bestemme hvor mange opplysninger av deg selv du ønsker å gjøre offentlige.

4) Hva menes med sensitive personopplysninger?
Det som regnes som sensitive personopplysninger i følge norsk lov, er opplysning om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning. Andre forhold som regnes som sensitive, er at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling. Helseforhold, seksuelle forhold og medlemsskap i fagforeninger ses også på som sensitive. Fødsels- og personnummer regnes også som sensitive, og skal ikke oppgis uten videre.

5) Hvordan kan personvernet trues på internett?
Hva enn man gjør, og uansett hvilke sider man går inn på, registrerer de at du har vært der. Deretter kan heller uærlige nettsteder bruke informasjon de finner om deg. Eksempler på hvordan de kan finne info om deg er at det installeres små informasjonkapsler eller spionprogrammer som kalles cookies. Disse overvåker adferden din. Andre nettsteder forsøker å stjele kredittkortnummeret ditt, noe som kalles phishing, mens andre får uønskede nettsteder til å poppe opp på skjermen din uten at du har bedt om det.

6) Hva sier redaktørplakaten i forhold til mediemangfold?
Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktør forening og Norske Avisers Landsforening. Denne plakaten slår fast at redaktøren hardet hele og fulle ansvaret overfor avisens innhold. Det står også at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift.

7) Hva er pressestøtten, og hvorfor er den viktig i forhold til mediemangfold?
Det er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser, slik at ingen aviser får monopol eller blir for dominerende. Det gis pressestøtte for å sikre at det finnes flere aviser i Norge enn de som lønner seg på markedet.