Veldig gøye journalistikkoppgaver

1. Hva er journalistikkens to hovedoppgaver?
Journalistikkens to hovedoppgaver er å informere og øve samfunnskritikk. Journalistikk fungerer som vaktbikkje.

2. Hva er PFU?
PFU står for pressens faglige utvalg, og har som oppgave å sørge for at Vær varsom-plakaten blir fulgt. Dersom noen føler seg urettferdig behandlet av pressen, eller det forekommer brudd på denne plakaten i andre sammenhenger, er det PFU som følger opp saken og tar hånd om det. PFU spiller også en viktig rolle i andre presseetiske saker.

- Hva er redaktørplakaten?
Redaktørplakaten inneholder regler, etniske retningslinjer og oversikt over det ansvaret en redaktør har. Den sier altså hvordan en redaktør skal oppføre seg i ulike sammenhenger og situasjoner.

- Hva er de viktigste punktene i vær-varsom plakaten?
De viktigste punktene i vær varsom-plakaten er pressens samfunnsrolle, integritet og ansvar, journalistisk atferd og forholdet til kildene, og publiseringsregler.

3. Forklar disse ordene og uttrykkene:
Journalistikk handler om å dokumentere og formidle hendelser i samtiden. Journalistens oppgave er å samle sammen informasjon om den aktuelle saken, og deretter lage en historie ut av dette. Denne historien skal selges/distribuerese gjennom forskjellige medier. Det er også en samfunnsrolle knyttet til journalistikken, denne handler blant annet om å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjenglig for publikum, osv.

Presse er en industri som handler om å produsere og distribuere litteratur og informasjon til det offentlige. Dette gjøres via aviser, magasiner, bøker, radio, tv og andre informasjonsverk. Det er altså en industri som har ansvar for at det offentlige får den informasjonen de har krav på. Store deler av industrien tar seg av utvikling, skriving, markedsføring, produksjon og distribusjon av de ulike mediene, både digitalt, elektronisk og på papir.

Referatjournalistikk er nøytrale og referende gjengivelser av en hendelse. Det er også lurt å finne en vinkling som gjør stoffet interessant, og som viser til bakgrunnen for det som skjer og hvorfor det skjer.

Tabloidisering er når aviser fysisk går over til et mer lettlest (mindre) format, kalt tabloidformat. I tillegg blir innholdet både kortere og mindre, og bildeantallet øker. Innholdet blir enklere å forstå.

"Børs og katedral" er balansen mellom økonomien og idealene i mediene.

Digitale skiller handler om den digitale kompetansen brukerne har, og om hvordan og hvor godt teknologien kommuniserer med oss mennesker. Det forekommer digitale skiller mellom de som ikke forstår teknologien helt, og de som forstår den.

Konvergens er et begreps om brukes når ulike medier smeltes sammen eller kan brukes om hverandre. Dette gjør at kravene til journalistrollen blir høyere, fordi det kreves at journalisten er flermedial og klarer å levere stoff til flere forskjellige medier.

Kampanjejournalistikk er et begrep som brukes nedsettende om journalistikk som ikke er godt balansert, og heller ikke oppfattes som nøytral.

Sjekkheftejournalistikk er når man betaler kildene sine for å få informasjon. Dette er ikke lovlig, og oppfattes som uetisk. Man kan heller ikke stole på at informasjonen fra den betalte kilden er nøytral, og en nøyaktig gjengivelse av hendelsen og/eller situasjonen.

Kildeetikk handler om de rettighetene man skal utøve overfor en kilde. Det finnes ulike regler for dette. Blant annet skal både kilden og journalisten være navngitt i en sak, og man skal alltid vise til hvor man fikk informasjonen. Likevel finnes det en unntaksregel, det er lov til å bruke anonyme kilder hvis det er den eneste muligheten til å få frem opplysningene. Bruk av skjult mikrofon, skjult kamera og skjult identitet er også akseptert i spesielle tilfeller. Dersom man bruker bilder av barn, eller skriver en sak om et barn, trenger man skriftlig tillatelse fra foreldrene.

Radio vs. Podcast

Denne oppgaven er ikke ferdigskrevet... mer kommer senre.

Kort om forskjellene mellom radio og podcasting

Radio er interaktivt, ved at man kan ringe inn og snakke med radioverten i de aller fleste tilfellene. Dette kan man ikke gjøre på podcasting. Radio sendes direkte, mens podcasting er forhåndsinnspilte opptak man kan laste ned/følge med på på internett. Podcasting gir altså rom for finpussing av lyden og andre reguleringer – noe man ikke kan gjøre på radio. Likevel er mange podcaster lydopptak fra radioprogrammer (se eksempellinken) – slik at man kan høre radioprogrammene man liker gjentatte ganger. Podcaster er som regel reklamefritt også, fordi disse kan klippes bort, men på radio preges det sterkt av det – og det er viktig for radiokanalene at de har med reklame, fordi dette gir finansiering.

Podcasting er for alle, alle kan spille noe inn og lage det til et ”program” eller lignende, og publisere det på internettet – uten å betale noe for det. Det er egenprodusert, og så lenge man ikke bryter noen lover og regler, står man fritt til å dele det med hvem man vil. Radio derimot, må man ha lisens for å drive, og man trenger langt flere økonomiske midler for å få det til å fungere. Dette er kanskje en av de viktigste forskjellene. Podcast gjør at flere kan få frem sin stemme, og sine ideer, og i motsetning til radio har man ingen formell tidsbegrensning – i motsetningn til radio. Det kan derimot være svært vanskelig for private personer å få ut podcasten sin til mange lyttere. På dette området har radioen en klar fordel, ved at tilgjengligheten er langt bedre.

Podcast fra radioprogrammet ”20 spørsmål” på NRK P1

Radio, radio!

VG Reklame:  

Målgruppen er vanlige mennesker, uavhengig av kjønn. Vi identifiserer oss med den ved at det som utspiller seg på reklamen er en ganske vanlig situasjon, som det er stor sjanse for at mange har eller på et eller annet tidspunkt kommer til å oppleve. Det er normale, hverdagslige mennesker vi hører, som befinner seg på en vanlig kafe på en vanlig dag, mens de leser avisen. Dette er for mange en veldig vanlig prosedyre, noe som er med på å åpne for en litt større målgruppe. Kontentumet vi hører er prating, og det høres ut som om personene befinner seg på en kafe. Vi hører også at det kommer lyder fra en avis som blir bladd om.

Plateprating:
En plateprater er populært kalt en DJ (disc jockey), i dette tilfellet er det en radio-DJ. Det som kjennetegner plateprating er når musikken er den viktigste komponenten i sengen, men stemme blir også brukt i tillegg – likevel skjer ikke dette i så stor grad som i et vanlig radioprogram. Hovedfokuset ligger som sagt på musikken, og plateprateen spiller plater for radiopublikumet. Her forsøker de å holde på lytteren ved å arrangere en konkurranse med fine premier, noe som er et godt virkemiddel. De bruker også humor og kjappe kommentarer til sin fordel.

Månelanding:
Den geografiske avstanden har en del å si for kvaliteten på innslaget. Innspillingsutstyret er ikke tipp topp, det er ikke signalene heller – dette forårsaker en redusert kvalitet, og det er vanskelig å høre nøyaktig hva senderen sier, uten å konsentrere seg. I tillegg kommer det med store grader av kontentum, spesielt en kontinuerlig during. Denne duringen kan være et resultat av at lydutstyret ikke var i helt tipp topp kvalitet, og at de dårlige signalene spilte direkte inn på sendingen.

Vebjørn Rodal:
I begynnelsen høres kommentatoren veldig uengasjert ut, og dette smitter over på lytteren – her kunne nok mange lyttere funnet på å bytte kanal ganske fort. Innslaget tar seg derimot opp tilnærmet fort. Når det begynner å skje litt flere ting på banen, blir kommentatoren mer engasjert. Dette øker og øker mot slutten av klippet, samtidig som spenningen stiger, og det blir langt lettere å engasjere seg i situasjonen. Det at entusiasmen økte såpass fort, kan også være en faktor som er med på å gjøre det enklere for lytteren å engasjere seg. Ja, det er et menneskelig nærvær ved det hele, men jeg vil ikke si at det ligger til grunne helt i begynnelsen – da ligner det mer på en kald robot. Dette endrer seg fort når kommentatoren ser ting han liker og blir engasjert – da får innslaget fort litt mer integritet og man føler at personen som sitter og kommenterer er menneskelig. Engasjementet og entusiasmen for det som skjer øker kjapt hos vedkommende, og vi hører på stemmen hans at følelsesspekteret utvides på menneskelig vis.

Varm Veum:
Virkemidlene som blir brukt for å gjøre det dramatisk, er mange. Stemmene er dempet, og fortellerstemmen har et snev av alvorlighet og depresjon over seg. Han puster tungt inn og ut flere ganger, noe som gir et tydelig bilde på at han er lei av noe eller kanskje oppgitt, sannsynligvis over situasjonen han befinner seg i. Musikken er også et viktig virkemiddel her. Musikken som går gjennom hele opptaket bærer preg av en blues-aktig stemning. Med blues-stemning mener man nedstemthet, depresjon og tristhet.

Ikke ferdig.

Foolishly seeking true love - lydbildeanalyse

Filmen åpner svakt, med sakte, rolig, klassisk musikk. Allerede i starten blir vi altså ført inn i kortfilmens genrelle stemning. Den mannlige hovedpersonen, Handsome Freeman, befinner seg på et utested - en restaurant hvor dikt leses opp. Fra første stund blir vi møtt av miljølyd, i form av kontentum (bakgrunnslyd). Denne miljølyden kommer fra mennesker som befinner seg på restauranten, og som prater sammen. Denne miljølyden tones ut ganske fort, når fortelleren begynner å fremføre sin monolog, og Handsome etterhvert sier noen ord. Ikke lenge etter dette skiftet, forekommer det et skift til ved at den kvinnelige hovedpersonen, Belle, fremfører sin monolog på scenen. Denne monologen er et dikt som handler om kjærlighet, som fremføres i samspill med musikkens flyt.

Musikken i denne kortfilmen blir brukt for å understreke budskapet og stemningen som ligger til grunn. Musikkvalget gjør altså at stemningen i filmen forskterkes, og seere oppfatter den enklere. Videre hører man tydelig at det er den samme typen musikken som har blitt brukt gjennom hele filmen, omtrent sammenhengende med noen få pauser. Disse pausene er velplasserte, og blir kun brukt der det er ytterst nødvendig. Dette gjør at de scenene der dette skjer blir både understreket og fremhevet, og forsterker det regissøren prøver å få frem ved å inkludere disse scenene i filmen. Dette skaper god flyt i filmen, den knytter den sammen og fungerer som en god lydbro til sceneovergangene. Den passer også godt til klipprytmen, og man kan på mange måter si at den fungerer som den røde tråden i filmen, i samspill med fortellerens monolog.

Diegetisk lyd er også brukt i denne filmen, og brukes i enkelte tilfeller som en godt fungerende lydovergang. Diegetisk lyd er når det kommer lyd fra en gjenstand, og man kan tydelig se at handlingen utføres mot gjenstanden mens den befinner seg på bildet. Et av mange eksempler fra denne kortfilmen finner vi omtrent helt i begynnelsen. Dette er når vi får øye på Handsome Freeman gjennom en foreløpig uidentifisert gjenstand. Denne gjenstanden ligger som en slags ramme rundt bildet, og vi legger derfor tydelig merke til at den er til stede. Etter noen få sekunder blir den samme gjenstanden brukt som en bildeovergang, ved at den belyses og vi får se hva det er og hvem den tilhører. Det viser seg å være en tamburin, som Belle slår på - og oppmerksomheten rettes mot henne. I denne overgangen kan vi tydelig se at Belle slår på tamburinen, og slik kan vi si at det er en diegetisk lyd. Neste gang hun slår på den, blir lyden og handlingen brukt som en bro over til neste scene igjen - og vi ser ikke at hun slår den andre gangen. Dette kalles ikke-diegetisk lyd. Filmen skifter fra å være diegetisk og ikke-diegetisk på en flytende og balansert måte, men det vises tydelig at det for det meste er ikke-diegetisk lyd som blir brukt.

Dialogbruken i filmen er ikke tilstedeværende før helt mot slutten. I stedet bærer filmen seg fremover med bruk av monologer. Monologene fremføres vekselvis av den kvinnelige hovedpersonen, den mannlige hovedpersonen og fortelleren (som forøvrig også er mannlig). Fortellerens monolog finner vi gjennom hele filmen, og brukes for å forklare de ulike scenene, ettersom det ikke foreligger noe som helst form for dialoger i begynnelsen og i midtdelen.  Stemmen til fortelleren er rolig og forklarende, og stemmeleiet passer perfekt til flyten i filmen.

Musikken og stemmen utgjør to kontraster, ettersom at musikken og fortellerstemmens toneleie er annerledes. Musikken er lidenskapelig og fylt av følelser, samtidig som fortellerens stemme har et litt lystigere preg. Likevel fungerer disse to faktorene utrolig godt sammen, og gjør at filmen blir enklere å forstå, og stemningen kommer tydeligere frem som følge av disse kontrastene.

Når det kommer til språkbruk og valg, snakker både fortelleren og den mannlige hovedpersonen engelsk. Dette gjør derimot ikke den kvinnelige hovedpersonen. Hun snakker fransk, og av og til engelsk; men da fremdeles med et tydelig franskspråklig særpreg. Dette er et viktig virkemiddel som også understreker budskapet i filmen; at man kan finne kjærlighet overalt, om man bare innser det før det er for sent. Fransk blir ofte sett på som kjærlighetens språk, ettersom det bærer preg av lidenskap og romanse. Det er dette kortfilmen handler om, og derfor blir dette også et viktig virkemiddel som er med på å sette oss i den riktige stemningen, og forsterker budskapet ytterliger - i samspill med de andre utvalgte virkemidlene. Engelsken til fortelleren og Handsome forsterker Belle sin fransk.

Dialogen som forekommer på slutten av filmen, er en vakker måte å avslutte den på. Dialogen skjer mellom Belle og Handsome, som snakker sammen for aller første gang. Handsome og Belle kjører samme taxi, men skal av på ulike steder. Belle glemmer vesken sin i bilen, og Handsom bestemmer seg for å løpe etter henne med dem. Slik kommer de i prat, og man merker fort at de har en kjemi som går utover det vanlige vennskapet. Deretter avsluttes filmen, og overlater resten til fantasien.

Gøye repetisjonsoppgaver - kapittel 16

1. Hva menes med konvergens?
Konvergens er begrepet på sammensmeltningen som skjer når ulike medieelementer flyter sammen.

2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens?
Det finnes flere typer konvergens; tjenestekonvergens, nettverkskonvergens, terminalkonvergens og markedskonvergens. Tjenestekonvergens beskriver nettavisenes utvikling. Fra papiravis uten bilder og farge til nettavis med video, farger, bilder og så videre). Nettverkskonvergens handler om overgangen fra spesialiserte nettverk til nettverk som tilbyr flere typer tjenester. Altså utviklingen fra telegraf, radio og telefon til internett og lignende multifunksjonelle nettverk. Terminalkovergens er utviklingen av apparater som kan gjøre flere ting. Terminalkonvegens er f.eks. en mobil som kan både ta bilde, spille musikk og tolke radiobølger.

Resultatet av tjeneste-, nettverk-, og terminalkonvergens er markedskonvergens. Dette betyr at ulike bransjer ender opp med å konkurrere innenfor det samme markedet. Før var bransjene atskilt og hadde hvert sitt markedsområde å fokusere på.

3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
Google tilbyr en lang, lang rekke tjenester som stadig vokser. Til nå tilbyr Google støtte til de fleste operativsystemene som er tilgjengelige på markedet, i tillegg har de en rekke programvarer. De tilbyr et bilderedigeringsprogram (Picasa), som ikke bare kan redigere bildene dine - men også indeksere alle bildene du har på datamaskinen, slik at du enkelt kan finne frem til bildet du vil ha, uten å lete gjennom alle mappene. De har en oversettelsestjenste (Google Translations) som oversetter tekst fra et språk til et annet. De har et kartprogram som enkelt viser deg adressene du søker etter (Google Earth/Maps), et mailsystem (G-mail) og en bloggportal (blogspot/blogger). Det populære videodelingsnettstedet YouTube og GoogleVideos eies og tilbys av Google. Det samme gjelder for AdSense, AdWords, Analytics, Wave, Alerts og chatteprogrammet Google Talk. Videre kan man nevne Google Books og Google Scholar. For å holde styr på alle disse tjenestene, har Google opprettet et eget program som skal holde styr på alle Google-programmene dine; kalt Google Desktop.

Den viktigste funksjonen til Google, er at det er verdens mest brukte søkemotor, med generelt sett best resultater. Det har til og med blitt opprettet en side (http://justfuckinggoogleit.com) som gir et bilde på hvor nyttig tjenesten er. Søkemotoren tilbyr spesifiserte søk på både nyheter og bilder, eller bare tekstdokumenter.

Alt dette er freeware, altså gratis.

(resten av oppgavene kommer senere, ble ikke ferdig)

Kapittel 9 - Repetisjonsoppgaver

Silje & Hege

1) Hva er de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfriheten?
- Den første begrunnelsen kalles sannhetsargumentet. Vi som mennesker har mange oppfatninger og meninger om mye rart som ikke nødvendigvis er basert på fakta. Dersom vi så prøver ut argumentene våre i en diskusjon, kan andre korrigere faktaene, eller komme med bedre argumenter. Dette er altså en måte å finne frem til sannheten på.
- Det andre argumentet er demokratiargumentet. Demokrati er basert på ytringsfriheten, og alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger.
- Det tredje argumentet kaller vi dannelsesargumentet. Dette er basert på de to over, men legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kan kalle et ”selvstendig menneske” gjennom å delta i frie debatter og bryne meningene sine mot andres. Gjennom en slik prosess modnes man som menneske og finner rem til hvem man selv er. 

2) Hva er de viktigste begrensningene i ytringsfriheten?
- Personvern: Injurier, privatlivets fred, personopplysning
- Diskriminering, som går på for eksempel rasisme, seksuell legning, kjønn, religion
- Forbudet mot æreskrenkende tiltale eller omtale av andre mennesker
- Deltakelse i, eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger
- Spredning av opplysninger hvor du har lovbestemt taushetsplikt
- Skadelige ytringer; altså visse typer pornografi, voldsskildringer og ytringer om rikets sikkerhet

3) Hva menes med begrepet ”privatlivets fred”?
Privatlivets fred” er et gammelt uttrykk, som handler om ”the right to be left alone” – retten til å få være i fred. Vi blir daglig registrert av myndigheter og medier gjennom alt vi gjør; når vi bruker telefonen registreres det hos teleselskapet, vi blir filmen av overvåkningskameraene på bussen, bankene registrerer at vi tar ut penger i minibanken osv. Alt dette fører til at på kort tid er informasjon om deg lagt ut på nettet, og disse lagres. Mange tenker kanskje ikke over dette, men problemet oppstår hvis noen misbruker disse opplysningene. Det er altså et grunnprinsipp å ”få være i fred”, og du har selv rett til å bestemme hvor mange opplysninger av deg selv du ønsker å gjøre offentlige.

4) Hva menes med sensitive personopplysninger?
Det som regnes som sensitive personopplysninger i følge norsk lov, er opplysning om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning. Andre forhold som regnes som sensitive, er at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling. Helseforhold, seksuelle forhold og medlemsskap i fagforeninger ses også på som sensitive. Fødsels- og personnummer regnes også som sensitive, og skal ikke oppgis uten videre.

5) Hvordan kan personvernet trues på internett?
Hva enn man gjør, og uansett hvilke sider man går inn på, registrerer de at du har vært der. Deretter kan heller uærlige nettsteder bruke informasjon de finner om deg. Eksempler på hvordan de kan finne info om deg er at det installeres små informasjonkapsler eller spionprogrammer som kalles cookies. Disse overvåker adferden din. Andre nettsteder forsøker å stjele kredittkortnummeret ditt, noe som kalles phishing, mens andre får uønskede nettsteder til å poppe opp på skjermen din uten at du har bedt om det.

6) Hva sier redaktørplakaten i forhold til mediemangfold?
Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktør forening og Norske Avisers Landsforening. Denne plakaten slår fast at redaktøren hardet hele og fulle ansvaret overfor avisens innhold. Det står også at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift.

7) Hva er pressestøtten, og hvorfor er den viktig i forhold til mediemangfold?
Det er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser, slik at ingen aviser får monopol eller blir for dominerende. Det gis pressestøtte for å sikre at det finnes flere aviser i Norge enn de som lønner seg på markedet.

Kapittel 3 - Repetisjonsoppgaver

 Her kommer flere repetisjonsoppgaver, hurra.

_

1 Hva er en strategi?
Det er en plan for hvordan arbeidet skal utføres.

2 Hva er forskjellen mellom en kommunikasjonsstrategi og en informasjonsplan?
Kommunikasjonsstrategi er en måte å beskrive hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker, gjerne skriftlig. Den skal være så konkret som mulig og angi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives. En informasjonsplan bygger på fem forskjellige faser, og trenger ikke være like konkret som kommunikasjonsstrategien. 

3 Hva kaller man de ulike fasene i en kommunikasjonsplan?
Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.

4 Hva er viktig i de ulike fasene?
Forankring: Virksomheten må ha et klart mål med strategien sin (hva de vil oppnå), og alle som arbeider der må kjenne til og være involvert.
Situasjonsanalyse: Informasjon om hva som er styrkene og svakhetene i situasjonen, og hvordan man kan utnytte disse sidene.
Planleggingsfasen: Konkretisering av målene som ble diskutert i forankringsfasen.
Gjennomføring: Man gjennomfører de aktivitetene man har planlagt.
Evalueringsfasen: Måling av effekten av kunnskaper, holdninger eller atferd og evaluerer om målene er oppnådd. Det er også gjennomgåing av de forskjellige fasene, hvor man vurderer om de er gjennomført på en god nok måte.

5 Hva er krisekommunikasjon, og hvorfor er det viktig for en organisasjon å ha en plan for hvordan de skal kommunisere i en krisesituasjon?
Krisekommunikasjon er organisasjoners kommunikasjon under en krise. Hvordan dette skal foregå er forhåndsbestemt og man har som regel en bestemt plan man kan følge, eller eventuelt bruke som retningslinjer. Det er viktig å ha en plan, fordi når krisen oppstår vil det være nok i seg selv å håndtere krisen.

Rødmaling

Enjoy this, peeps!

Kapittel 1 - Repetisjonsoppgaver

Da var vi igang med de ultragøye repetisjonsoppgavene igjen! Nytt år, nye oppgaver. Oh, the joy.

_

1 Hva er informasjon og samfunnskontakt?
Det er noe organisasjoner holder på med, og organisasjonene kan være både offentlige organisasjoner, medlemsorganisasjoner og private bedrifter. Altså kan man si at det er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.

2 Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
Slik at de kan få frem budskapet sitt tl den målgruppen de har planlagt at det skal komme frem til. Man skaper blant annet omdømmet sitt slik, og et godt omdømme er viktig for at en organisasjon skal fungere. God informasjon er viktig, og folk har krav på innsyn i hva for eksempel myndighetene arbeider med.

3 Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
Informasjon og samfunnskontakt er den planlagte kommunikasjonen med omgivelsene og har en annen målsetting, mens PR og markedsføring er forholdet til publikum, og handler om å opprettholde en positiv forbindelse til publikum.

4 Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
Omgivelsene kan deles opp i ulike målgrupper; nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper. Hva som er målgruppen vurderes utifra hvem man vil at budskapet skal komme frem til/treffe, og hva man vil.

5 Hva er en interessent? Og en interessegruppe?
En interessent er noen som har interesser innenfor et bestemt område, mens en interessegruppe er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6 Hva menes med ”den offentlige mening”?
Den offentlige mening er det folk flest mener om en sak, altså en flertallsmening. Det er uansett viktig å huske at det alltid er ulike meninger om en sak.

7 Hva gjør et PR-byrå?
PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. De er opptatte av å bygge positive forbindelser med målgruppene.

8 Hva menes med begrepet omdømme?
Omdømme er et annet ord for rykte, og handler om hvordan noe blir oppfattet av samfunnet og menneskene rundt. Omdømme er altså hva andre synes.

Jeg er her, Thomas!

Da var vi igang med det siste året på denne skolen, og det siste året med media!

Satser på at det blir enda bedre enn ifjor :)