VG Reklame:
Målgruppen er vanlige mennesker, uavhengig av kjønn. Vi identifiserer oss med den ved at det som utspiller seg på reklamen er en ganske vanlig situasjon, som det er stor sjanse for at mange har eller på et eller annet tidspunkt kommer til å oppleve. Det er normale, hverdagslige mennesker vi hører, som befinner seg på en vanlig kafe på en vanlig dag, mens de leser avisen. Dette er for mange en veldig vanlig prosedyre, noe som er med på å åpne for en litt større målgruppe. Kontentumet vi hører er prating, og det høres ut som om personene befinner seg på en kafe. Vi hører også at det kommer lyder fra en avis som blir bladd om.
Plateprating:
En plateprater er populært kalt en DJ (disc jockey), i dette tilfellet er det en radio-DJ. Det som kjennetegner plateprating er når musikken er den viktigste komponenten i sengen, men stemme blir også brukt i tillegg – likevel skjer ikke dette i så stor grad som i et vanlig radioprogram. Hovedfokuset ligger som sagt på musikken, og plateprateen spiller plater for radiopublikumet. Her forsøker de å holde på lytteren ved å arrangere en konkurranse med fine premier, noe som er et godt virkemiddel. De bruker også humor og kjappe kommentarer til sin fordel.
Månelanding:
Den geografiske avstanden har en del å si for kvaliteten på innslaget. Innspillingsutstyret er ikke tipp topp, det er ikke signalene heller – dette forårsaker en redusert kvalitet, og det er vanskelig å høre nøyaktig hva senderen sier, uten å konsentrere seg. I tillegg kommer det med store grader av kontentum, spesielt en kontinuerlig during. Denne duringen kan være et resultat av at lydutstyret ikke var i helt tipp topp kvalitet, og at de dårlige signalene spilte direkte inn på sendingen.
Vebjørn Rodal:
I begynnelsen høres kommentatoren veldig uengasjert ut, og dette smitter over på lytteren – her kunne nok mange lyttere funnet på å bytte kanal ganske fort. Innslaget tar seg derimot opp tilnærmet fort. Når det begynner å skje litt flere ting på banen, blir kommentatoren mer engasjert. Dette øker og øker mot slutten av klippet, samtidig som spenningen stiger, og det blir langt lettere å engasjere seg i situasjonen. Det at entusiasmen økte såpass fort, kan også være en faktor som er med på å gjøre det enklere for lytteren å engasjere seg. Ja, det er et menneskelig nærvær ved det hele, men jeg vil ikke si at det ligger til grunne helt i begynnelsen – da ligner det mer på en kald robot. Dette endrer seg fort når kommentatoren ser ting han liker og blir engasjert – da får innslaget fort litt mer integritet og man føler at personen som sitter og kommenterer er menneskelig. Engasjementet og entusiasmen for det som skjer øker kjapt hos vedkommende, og vi hører på stemmen hans at følelsesspekteret utvides på menneskelig vis.
Varm Veum:
Virkemidlene som blir brukt for å gjøre det dramatisk, er mange. Stemmene er dempet, og fortellerstemmen har et snev av alvorlighet og depresjon over seg. Han puster tungt inn og ut flere ganger, noe som gir et tydelig bilde på at han er lei av noe eller kanskje oppgitt, sannsynligvis over situasjonen han befinner seg i. Musikken er også et viktig virkemiddel her. Musikken som går gjennom hele opptaket bærer preg av en blues-aktig stemning. Med blues-stemning mener man nedstemthet, depresjon og tristhet.
Plateprating:
En plateprater er populært kalt en DJ (disc jockey), i dette tilfellet er det en radio-DJ. Det som kjennetegner plateprating er når musikken er den viktigste komponenten i sengen, men stemme blir også brukt i tillegg – likevel skjer ikke dette i så stor grad som i et vanlig radioprogram. Hovedfokuset ligger som sagt på musikken, og plateprateen spiller plater for radiopublikumet. Her forsøker de å holde på lytteren ved å arrangere en konkurranse med fine premier, noe som er et godt virkemiddel. De bruker også humor og kjappe kommentarer til sin fordel.
Månelanding:
Den geografiske avstanden har en del å si for kvaliteten på innslaget. Innspillingsutstyret er ikke tipp topp, det er ikke signalene heller – dette forårsaker en redusert kvalitet, og det er vanskelig å høre nøyaktig hva senderen sier, uten å konsentrere seg. I tillegg kommer det med store grader av kontentum, spesielt en kontinuerlig during. Denne duringen kan være et resultat av at lydutstyret ikke var i helt tipp topp kvalitet, og at de dårlige signalene spilte direkte inn på sendingen.
Vebjørn Rodal:
I begynnelsen høres kommentatoren veldig uengasjert ut, og dette smitter over på lytteren – her kunne nok mange lyttere funnet på å bytte kanal ganske fort. Innslaget tar seg derimot opp tilnærmet fort. Når det begynner å skje litt flere ting på banen, blir kommentatoren mer engasjert. Dette øker og øker mot slutten av klippet, samtidig som spenningen stiger, og det blir langt lettere å engasjere seg i situasjonen. Det at entusiasmen økte såpass fort, kan også være en faktor som er med på å gjøre det enklere for lytteren å engasjere seg. Ja, det er et menneskelig nærvær ved det hele, men jeg vil ikke si at det ligger til grunne helt i begynnelsen – da ligner det mer på en kald robot. Dette endrer seg fort når kommentatoren ser ting han liker og blir engasjert – da får innslaget fort litt mer integritet og man føler at personen som sitter og kommenterer er menneskelig. Engasjementet og entusiasmen for det som skjer øker kjapt hos vedkommende, og vi hører på stemmen hans at følelsesspekteret utvides på menneskelig vis.
Varm Veum:
Virkemidlene som blir brukt for å gjøre det dramatisk, er mange. Stemmene er dempet, og fortellerstemmen har et snev av alvorlighet og depresjon over seg. Han puster tungt inn og ut flere ganger, noe som gir et tydelig bilde på at han er lei av noe eller kanskje oppgitt, sannsynligvis over situasjonen han befinner seg i. Musikken er også et viktig virkemiddel her. Musikken som går gjennom hele opptaket bærer preg av en blues-aktig stemning. Med blues-stemning mener man nedstemthet, depresjon og tristhet.
Ikke ferdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar