Kapittel 9 - Repetisjonsoppgaver

Silje & Hege

1) Hva er de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfriheten?
- Den første begrunnelsen kalles sannhetsargumentet. Vi som mennesker har mange oppfatninger og meninger om mye rart som ikke nødvendigvis er basert på fakta. Dersom vi så prøver ut argumentene våre i en diskusjon, kan andre korrigere faktaene, eller komme med bedre argumenter. Dette er altså en måte å finne frem til sannheten på.
- Det andre argumentet er demokratiargumentet. Demokrati er basert på ytringsfriheten, og alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger.
- Det tredje argumentet kaller vi dannelsesargumentet. Dette er basert på de to over, men legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kan kalle et ”selvstendig menneske” gjennom å delta i frie debatter og bryne meningene sine mot andres. Gjennom en slik prosess modnes man som menneske og finner rem til hvem man selv er. 

2) Hva er de viktigste begrensningene i ytringsfriheten?
- Personvern: Injurier, privatlivets fred, personopplysning
- Diskriminering, som går på for eksempel rasisme, seksuell legning, kjønn, religion
- Forbudet mot æreskrenkende tiltale eller omtale av andre mennesker
- Deltakelse i, eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger
- Spredning av opplysninger hvor du har lovbestemt taushetsplikt
- Skadelige ytringer; altså visse typer pornografi, voldsskildringer og ytringer om rikets sikkerhet

3) Hva menes med begrepet ”privatlivets fred”?
Privatlivets fred” er et gammelt uttrykk, som handler om ”the right to be left alone” – retten til å få være i fred. Vi blir daglig registrert av myndigheter og medier gjennom alt vi gjør; når vi bruker telefonen registreres det hos teleselskapet, vi blir filmen av overvåkningskameraene på bussen, bankene registrerer at vi tar ut penger i minibanken osv. Alt dette fører til at på kort tid er informasjon om deg lagt ut på nettet, og disse lagres. Mange tenker kanskje ikke over dette, men problemet oppstår hvis noen misbruker disse opplysningene. Det er altså et grunnprinsipp å ”få være i fred”, og du har selv rett til å bestemme hvor mange opplysninger av deg selv du ønsker å gjøre offentlige.

4) Hva menes med sensitive personopplysninger?
Det som regnes som sensitive personopplysninger i følge norsk lov, er opplysning om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning. Andre forhold som regnes som sensitive, er at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling. Helseforhold, seksuelle forhold og medlemsskap i fagforeninger ses også på som sensitive. Fødsels- og personnummer regnes også som sensitive, og skal ikke oppgis uten videre.

5) Hvordan kan personvernet trues på internett?
Hva enn man gjør, og uansett hvilke sider man går inn på, registrerer de at du har vært der. Deretter kan heller uærlige nettsteder bruke informasjon de finner om deg. Eksempler på hvordan de kan finne info om deg er at det installeres små informasjonkapsler eller spionprogrammer som kalles cookies. Disse overvåker adferden din. Andre nettsteder forsøker å stjele kredittkortnummeret ditt, noe som kalles phishing, mens andre får uønskede nettsteder til å poppe opp på skjermen din uten at du har bedt om det.

6) Hva sier redaktørplakaten i forhold til mediemangfold?
Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktør forening og Norske Avisers Landsforening. Denne plakaten slår fast at redaktøren hardet hele og fulle ansvaret overfor avisens innhold. Det står også at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift.

7) Hva er pressestøtten, og hvorfor er den viktig i forhold til mediemangfold?
Det er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser, slik at ingen aviser får monopol eller blir for dominerende. Det gis pressestøtte for å sikre at det finnes flere aviser i Norge enn de som lønner seg på markedet.

Kapittel 3 - Repetisjonsoppgaver

 Her kommer flere repetisjonsoppgaver, hurra.

_

1 Hva er en strategi?
Det er en plan for hvordan arbeidet skal utføres.

2 Hva er forskjellen mellom en kommunikasjonsstrategi og en informasjonsplan?
Kommunikasjonsstrategi er en måte å beskrive hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker, gjerne skriftlig. Den skal være så konkret som mulig og angi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives. En informasjonsplan bygger på fem forskjellige faser, og trenger ikke være like konkret som kommunikasjonsstrategien. 

3 Hva kaller man de ulike fasene i en kommunikasjonsplan?
Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.

4 Hva er viktig i de ulike fasene?
Forankring: Virksomheten må ha et klart mål med strategien sin (hva de vil oppnå), og alle som arbeider der må kjenne til og være involvert.
Situasjonsanalyse: Informasjon om hva som er styrkene og svakhetene i situasjonen, og hvordan man kan utnytte disse sidene.
Planleggingsfasen: Konkretisering av målene som ble diskutert i forankringsfasen.
Gjennomføring: Man gjennomfører de aktivitetene man har planlagt.
Evalueringsfasen: Måling av effekten av kunnskaper, holdninger eller atferd og evaluerer om målene er oppnådd. Det er også gjennomgåing av de forskjellige fasene, hvor man vurderer om de er gjennomført på en god nok måte.

5 Hva er krisekommunikasjon, og hvorfor er det viktig for en organisasjon å ha en plan for hvordan de skal kommunisere i en krisesituasjon?
Krisekommunikasjon er organisasjoners kommunikasjon under en krise. Hvordan dette skal foregå er forhåndsbestemt og man har som regel en bestemt plan man kan følge, eller eventuelt bruke som retningslinjer. Det er viktig å ha en plan, fordi når krisen oppstår vil det være nok i seg selv å håndtere krisen.

Rødmaling

Enjoy this, peeps!

Kapittel 1 - Repetisjonsoppgaver

Da var vi igang med de ultragøye repetisjonsoppgavene igjen! Nytt år, nye oppgaver. Oh, the joy.

_

1 Hva er informasjon og samfunnskontakt?
Det er noe organisasjoner holder på med, og organisasjonene kan være både offentlige organisasjoner, medlemsorganisasjoner og private bedrifter. Altså kan man si at det er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.

2 Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
Slik at de kan få frem budskapet sitt tl den målgruppen de har planlagt at det skal komme frem til. Man skaper blant annet omdømmet sitt slik, og et godt omdømme er viktig for at en organisasjon skal fungere. God informasjon er viktig, og folk har krav på innsyn i hva for eksempel myndighetene arbeider med.

3 Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
Informasjon og samfunnskontakt er den planlagte kommunikasjonen med omgivelsene og har en annen målsetting, mens PR og markedsføring er forholdet til publikum, og handler om å opprettholde en positiv forbindelse til publikum.

4 Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
Omgivelsene kan deles opp i ulike målgrupper; nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper. Hva som er målgruppen vurderes utifra hvem man vil at budskapet skal komme frem til/treffe, og hva man vil.

5 Hva er en interessent? Og en interessegruppe?
En interessent er noen som har interesser innenfor et bestemt område, mens en interessegruppe er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6 Hva menes med ”den offentlige mening”?
Den offentlige mening er det folk flest mener om en sak, altså en flertallsmening. Det er uansett viktig å huske at det alltid er ulike meninger om en sak.

7 Hva gjør et PR-byrå?
PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. De er opptatte av å bygge positive forbindelser med målgruppene.

8 Hva menes med begrepet omdømme?
Omdømme er et annet ord for rykte, og handler om hvordan noe blir oppfattet av samfunnet og menneskene rundt. Omdømme er altså hva andre synes.

Jeg er her, Thomas!

Da var vi igang med det siste året på denne skolen, og det siste året med media!

Satser på at det blir enda bedre enn ifjor :)

G-Schmok Productions [Synopsis]

Gruppemedlemmer:

Grethe Helene Gundersen, Silje Olsen,
Camilla F. Hansen, Hege Kristiansen,
Mona Lise Bøhn og Karoline Ellingsberg

I G-Schmok Productions fremtidige reklamefilm vil vi (med rettigheter) bruke colasangen som går under navnet ”For en – og for oss alle” [se teksten under], og varer i cirka 30 sekunder. Vi vil mer eller mindre filme ordrett det sangen sier, på en humoristisk måte (forhåpentligvis). Og kanskje forsøke å endre litt på sangens hastighet, slik at filmen blir mer forståelig, og enklere å følge med på - ettersom sangen i sitt originale tempo, er ganske rask. Dette finner vi ut av senere.

I og med at oppgaven vi fikk utdelt var "nye kommunikasjonsfilmer", vil poenget i filmen vår gå ut på dette. Altså blir poenget i filmen at alle scenene vil inneholde at skuespillerne tar i bruk nye medier, i hovedsak mobiler (vi kommer til å variere det litt). I deler av den vil vi også bruke selve kommunikasjonsmidlene som skuespillere. Vi planlegger å filme i forskjellige miljøer og ha forskjellige roller. Poenget er at alle uansett miljø, kultur, religion og så videre bruker nye kommunikasjonsmidler for å holde tritt med den moderne hverdagen.

Scenene vil, som forklart ovenfor, inneholde en dirkete tolking av sangens tekst, "punkt for punkt". Vi vil selvfølgelig tilpasse kommunikasjonsmidlene som blir tatt i bruk til hva "punktet" sier, slik at det blir en sammenheng.

Vi har kontaktet Coca-Cola Norge og vi har fått tillatelse til å bruke sangen deres, men kun til privat bruk. Dette innebærer at vi ikke får lov til å laste opp videoen noen plasser (youtube).

For en – og for oss alle
For de store, for de små.
For de som står sammen,
for de som skiller seg ut.
For de mange, for de få.
For de som elsker, elsker ikke,
elsker lite, elsker mye.
For de trofaste og tilfeldige,
for de mange og vidt forskjellige.
For den som ikke er slik som du tror.
For en dukkert opp mot nord
for et snowboard spor.
For den som bryr seg,
for to som holder sammen
i en solnedgang i en stjernenatt.
For smaken av mitt første kyss.
For en, og for oss alle.

Nickelback - Someday

Musikkvideoen kom ut rundt 2003, ikke så lenge etter at sangen ble gitt ut. Nickelback er et rockeband som har holdt på helt siden 1995, og fremdeles holder fremdeles på i dag. Bandet består av Chad Kroeger, Mike Kroeger, Daniel Adair og Brandon Kroeger. Hovedsakelig satser bandet på å spille både post-rok, rock og hardrock. Deres første album, kalt The State, ble gitt ut allerede i 1996. Etter suksessen med dette albumet, ble 6 andre album også laget – det siste ble laget så sent som i 2008 og het ”Dark Horse”.

I musikkvideoen foregår handlingen både i storbyen hvor vi får se selve historien, og i et lokale hvor vi ser bandet stå og spille sangen. Sammenhengen mellom musikken og handlingen er svært bra, den gjenspeiler det teksten forteller på en veldig god måte.

Klippingen og tempoet i filmen er lagt ganske greit opp, og er utformet på en måte som gjør at man følger bedre med. Det er ”rask” filming når vi kun ser bandet, og så er det roligere når selve handlingen blir vist. Det blir brukt et vidt spekter av kameravinkler, men bruken er utformet bra. De viser ultranært bilde når det er noe spesielt vi burde få med oss, halvtotalbilde og totalbilde når vi skal se hele situasjonen, og nærbilder for å forsterke uttrykk og inntrykk. Overgangen fra bandet til hovedhandling er brå og plutselige, og kunne kanskje vært litt mindre brå – men de gjør like fullt videoen til det den er, og forsterker bare inntrykket. Hele videoen handler jo om en brå handling som endret alt ganske raskt. Når musikken blir litt mer intenst, blir klippingen og tempoet raskere, og man skifter hurtig mellom to forskjellige senere med svært brå overganger. Sammen med musikken, øker det spenningen i videoen og

Bortsett fra bandet møter vi to ”fremmede” mennesker i denne videoen, en gutt og en jente. Disse to er kjærester og samboere, og vi forstår at det har skjedd noe som har fått jenta til å bli trist og sint. Grunnen til dette får vi ikke vite før helt til slutt, men om man både ser og hører litt etter så kan man skjønne det i begynnelsen. I en av scenene er det sølt melk på gulvet, og når hun trykker i det blir et etterlatt spor, men når han trykker i det skjer det ingenting. Dette er et virkemiddel som forsterker inntrykket. Vi får også et ultranært bilde av en avis som ligger på bordet, hvor vi ser at det står ”Man died in .. ”, dette burde få de fleste til å tenke.

Paret er alltid sammen i scenene, hvor gutten prøver å si ting til henne uten at vi ser noen form for reaksjon hos henne – annet enn at hun hele tiden gråter. Mot slutten setter hun seg i en bil og kræsjer, selv om han prøver å stoppe henne. Hun dør, og han står like ved ulykkesstedet og ser henne reise seg opp fra bilvraket og gå mot ham. Om man ikke har skjønt det før, så skjønner man det i hvert fall nå; grunnen til at hun gråt var at kjæresten døde, og hun ville ikke leve alene.

Trykk her for å se videoen.

Kapittel 18 - de siste repetisjonsoppgavene

1 Når kom de første norske avisene med Internett-utgaver?
I 1995 begynte norske aviser å bevege seg ut på internett, og ta sjansen på å lansere internettutgaver av avisene sine, i tillegg til vanlige papirutgaver. Fra da av har de holdt denne versjonen, og man merket ikke noen større endring på salget av papirutgavene før i 2005 – da både Verdens Gang (VG) og Dagbladet fikk store fall i opplaget sitt. Allikevel er papiraviser populære fremdeles, selv om mange foretrekker internettutgaven.

2 Hva slags medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
Det finnes mange tilbud som er rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge. Satellitt TV gir stor variasjon og mange valgmuligheter, som gjør at man kan velge hva man vil se på, og få tilgang til sendinger som er på ens eget språk. Internett gjør det også mulig å holde kontakt med andre i kulturfellesskapet, fordi det ikke finnes avgrensninger på hva man kan besøke og ikke. Dette gjør at man stort sett til enhver tid kan nå noe av sitt eget, tross geografiske avstander.

Kapittel 17 - repetisjonsoppgavene tar aldri slutt

1 Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk handler hovedsaklig om hvem som skal styre medieutviklingen. Et sentralt mål for mediepolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet, og det har vært ønsket at alle skal få lov å få frem budskapet slitt. Slik vil man styrke ytringsfriheten.

2 Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avsluttet i 1981?
Nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnettet, var de første som fikk lov. Flere og flere nærradioer dukket opp, og dette ble populært – og flere organisasjoner og foreninger delte samme frekvensen. Dette skapte en variasjon på programmene, og det skjedde ofte at ulike programmer avløste hverandre.

3 Hva mener vi med kommersialisering?
Kommersialisering er når noe får et forretningsmessig preg.

4 Hva ligger i begrepet duopol?
Duopol er et marked der det kun finnes to aktører. Man bruker ofte dette begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer.

5 Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Eierkonsentrasjon betyr at det var noen eiere som fikk større kontroll over store deler av avismarkedet. Altså langt større kontroll enn de fleste andre.

Kapittel 16 - enda flere repetisjonsoppgaver

1 Når startet NRK med faste tv-sendinger?
I 1960 ble det slutt på prøvesendingene som hadde foregått siden 1954, og norsk fjernsyn ble offisielt åpnet med en høytidelig seremoni.

2 På hva slags måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Radioen oppnådde en mobilitet, med at man kunne frakte radioapparatet med seg rundt hvor enn man måtte ferdes og høre på radio når enn man måtte ønske. Man kunne høre på radio, selv om man gjorde andre ting. Musikk var ikke så fremtredende, men det fantes litt. Man kunne også få tilgang på utenlandske sendinger som var mer spennende.

3 Hvordan ble pressen påvirket av tv?
Ettersom at tv-en kunne tilby reklame og lignende for å få bedre økonomi. Dette gjorde at avisene hadde annonser, og det hjalp ikke bare å ha vanlige lesere – de måtte ha lesere som var attraktive for annonsøren. Mange aviser gikk også over til tabloidformat, slik at de skulle bli mer leservennlige, og trykkekvaliteten ble økt. De måtte også strekke seg så langt som å samarbeide med tv-en ved at de satte opp et tv-program over kommende programmer. Kjendisjournalistikken ble også startet, noe som trakk lesere.

4 Hva slags rolle spilte tv for hvordan offentligheten utviklet seg?
Tonen i programmene ble gradvis mer uformell enn den tidligere hadde vært - dette påvirket offentligheten. Folk trodde svært lett på det som ble vist på tv, og var ikke særlig kritiske. Programmene som ble sendt var ofte politikk-relaterte, noe som forårsaket at noen ble mer opptatt av politikk enn de ville blitt uten påvirkningen fra tv-en.

5 Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Journalistene begynte å få utdanning. Dette gjorde at de ikke var like avhengig av partiene lengre, og lojaliteten forsvant fra partiene og over til leserne. De prioriterte leserne og det de ville lese om, fremfor å føye partiene. Integriteten ble altså viktigere enn de politiske interessene – dette var en stor forandring. Allmennheten fikk også ett innblikk i den offentlige saksbehandlingen, ved at landsmøtene ble åpnet slik at pressen kunne komme inn.

Kapittel 15 - repetisjonsoppgaver.. Yay!

1 Hva slags konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Vi fikk sensur, og aviser, radio og film ble gjort om til propagandakanaler. Dette gjorde at man ikke kunne stole på det som ble formidlet i media. Følgene av dette ble at folket opprettet illegale aviser, som i begynnelsen fungerte som meningsorganer som skulle stimulere motstanden mot okkupasjonsmakta.

2 Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakta?
Lydfilmavisen ble satt i gang av okkupasjonsmakta. Her proppet man folket fullt av nyhetspropaganda, og etter hvert ble det til og med montert egne høyttaleranlegg i mange byer. De brukte også plakater.

3 Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstida?
Filmene hadde amatører i hovedrollene, og alle opptakene skjedde utenfor studio. Det var mange forskjellige filmer som ble produsert, og svært mange av dem var okkupasjonsdramaer og komedier, og det var også noen såkalte husmor-filmer, hvor kjønnsrollemønsteret ble problematisert. Etter hvert fikk man også barnefilmer. De fleste husker nok Ivo Caprino sine kjente barnefilmer, som ble spilt av dukker. Dokumentarfilmer ble også produsert, disse viste alt fra tilbakeblikk på krigen til OL i Oslo.

4 Hva slags medium hadde sin storhetstid i 1950-årene?
Det var flere medium som hadde sin storhetstid på 1950-årene. Ukepressen, radio, film og pressen generelt var de største aktørene.

Kapittel 14 - repetisjonsoppgaver

1 Hva fastsatte kringkastingsloven?
Kringkastingsloven ble bestemt for at radioen skulle bli et offentlig monopol, og radioen skulle bli regulert gjennom denne loven. Loven ble etablert i 1933, under navnet Norsk Rikskringkasting.

2 Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
Det som kjennetegnet norske filmer i 1920-årene var at handlingen i dem var løst sammensatt og det filmatiske i dem viste ikke mange tegn på å være særlig godt utviklet. Det var stumfilmer, altså fantes det ikke lyd på filmene. Den første norske lydfilmen kom ikke før i 1931. Lydfilmen endret fokuset fra bonderomantikken og over til et større fokus på samtiden.

3 Hva var årsaken til at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstiden?
De fleste avisene var partiaviser, og de var også kjernen i den politiske meningsutvekslinga. Denne meningsutvekslingen var svært viktig for partiene og ble også en sentral del av offentligheten, derfor var de veldig opptatte av å opprettholde dette. Derfor ga de forskjellige partiene politisk støtte til avisene, som antakeligvis reddet halvparten av partiavisene fra nedleggelse.

Repetisjonsoppgaver

Kapittel 10 – repetisjonsoppgaver:

Teknologiske determinisme er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak samfunnets endringer.

Periodiske publikasjoner er utgivelser som kommer med faste mellomrom. For eksempel kommer de kanskje hver måned, hver uke eller hver dag. Dette kommer helt an på hvilken type utgivelse det er.

Mediehistorien startet det året Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten. Tidligere hadde alt vært skrevet for hånd og lignende. I Norge fikk man sitt første trykkeri så sent som i 1643, og mediehistorien startet derfor litt senere her.

De første avisene kom til Norge rundt 1700-tallet, cirka rundt 1763. Men den aller, aller første avisen som kom ut, kom i 1605.

Kapittel 11 – repetisjonsoppgaver:

Ytringsfrihet er retten til å fritt gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.

Presten Niels Wulfsberg var den første til å gi ut aviser her i Norge. Denne avisen inneholdt nyheter om krigshendelser, og var basert på kildene som var tilgjengelige, med tanke på den engelske blokaden som oppsto.

Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet.

Min mediehistorie

10. april 1991 tok jeg mot til meg og bestemte meg for å ta skrittet ut i verden. Nesten 5 år senere enn dette, altså i 1996, oppdaget jeg at fargeblyanter var laget til mer enn å tegne krusseduller på bordet. Jeg lærte meg nemlig å skrive. Det skulle i midlertidig ta cirka halvannet år til før jeg lærte meg å lese ordentlig.

Radio har jeg nok hørt helt fra jeg var bitteknøtt, og TV kom nok også tidlig inn i livet mitt. Gjennom radioen oppdaget jeg min store avhengighet; musikken. Der endte jeg opp på en ferd fra walkman, til diskman, og fra diskman til vanlig mp3-spiller, som senere ble erstattet med iPod.

Da jeg var rundt 3 år, var jeg på mitt første "teaterstykke" - selvfølgelig Kaptein Sabeltann. Jeg var svært engasjert i det som foregikk og sidemannen min fulgte, i følge min mor, mer med på meg enn på selve stykket.

TV-titting ble raskt oppfulgt av film, i form av VHS - og jeg fikk erfare Disney's magiske verden. Med tiden ble VHS mer eller mindre erstattet med DVD, som raskt ble populært. Husker ikke helt når DVD'en kom til oss, men det var nok rundt 99/00. Spillkonsoller ble også oppdaget, og den første konsollen jeg la min interesse på var den berømte Segaen. Senere ble jeg eieren til en Nintendo 64 og Playstation 2.

Den første mobilen min var en stor, klumpete kloss fra Motorola, som jeg fikk så tidlig som 2001 eller 2002 – uten at jeg er helt sikker. Denne byttet jeg naturligvis ut så fort jeg fikk sjansen!

Jeg har alltid vært glad i å ta bilder, og jeg har ikke tall på hvor mange engangskameraer jeg har brukt. Senere fikk jeg tak på et digitalkamera – men det stoppet ikke der. I 2008 gikk jeg til innkjøp av et speilreflekskamera som jeg har lagt min elsk på.

Hjemme fikk vi stasjonær pc ganske tidlig. Og da internett senere kom, i form av et ultratreigt modem, satt jeg og min bror som lys den lille halvtimen vi fikk lov til å "surfe". I 04 eller 05 kjøpte jeg min første data - en bærbar sak. MSN var noe jeg tidlig beveget meg ut på, etterfulgt av Blink.no som var det store før i tiden, helt til det ble erstattet med Nettby og Facebook, som er det ”store” nå om dagen – og jeg er en flittig bruker av de to sistnevnte.

Etter hvert oppdaget jeg også at det å skrive forskjellige ting ikke var en dum sak. Etter sommerferien i 2008 fikk jeg en av mine noveller publisert for offentligheten gjennom Kristiansand Gateavis, hvor den ble trykket. Jeg opprettet min første blogg på Wordpress i begynnelsen av 2007. Etter å ha vært en flittig bruker av den noen måneder, og med et stadig økende leserantall, byttet jeg til en norsk bloggtjeneste – blogg.no. Leserantallet økte stort, og jeg fortsatte – og det gjør jeg enda.

Jeg kan også nevne en triviell ting som at jeg var 15 år da jeg fikk mitt første minibankkort!

BarneTV

Gruppe: Karoline, Grethe, Hege, Camilla

Hvilke tema blir tatt opp i programmene?
Temaet i lekestue var håndverk, i Portveien 2 var det vår, og i Barnas Supershow var temaet dans.

Hva er den største forskjellen i måten de er produsert på?
Blitt annerledes fra lekestue til barnas supershow?
Lekestue:
Sendingen er i sorthvitt, og det blir omtrent Ikke musikk eller noen lignende effekter. Det blir filmet fra samme vinkel hele tiden, og programmet er generelt svært lite underholdende. Kreativiteten er også noe mangelfull. De var kun i et og samme rom hele tiden, og det hele var studiobasert og uten innslag. Snakkefeil ble ikke klippet bort eller redigert. Veldig strukturert og lite frihet. Veldig læringsbasert, barna skulle inspireres til å lære, og de voksne hadde andre forventninger til oppførsel og væremåte – noe som kom klart frem gjennom programmet og væremåten til programlederen. Det virket litt som at man skal være som de voksne forventer at du skal være. Ingen videre tulling og tøysing i programmet, kanskje fordi det ikke skulle smitte over med dårlig oppførsel på barnet.

Portveien 2:
Heftig intro med farger og musikk. Engasjerer barna til å hjelpe foreldrene og å være med på aktiviteter, både innendørs og utendørs. Programmet var ikke så studiobasert, og de var mer uten i det fri og hadde et mer variert innspillingsmiljø. I Portveien 2 snakker de med dyr, og gir liv til ting som normalt sett ikke har liv. Dette inspirerer og videreutvikler barnas fantasi, og inspirerer dem til å lære gjennom lek. Alt i alt viser dette programmet svært mye mer kreativitet og er også mer underholdende.

Barnas supershow:
Det ble brukt svært mye farger, og disse fargene var sterke. Det var også mye musikk og lydbruk i det store og det hele. Kameraet virker også håndholdt i enkelte av innslagene, noe som får oss til å følge ekstra med på det som skjer. Det skjedde veldig mye, og det var generelt mye bevegelse for å gjøre det hele mer underholdende. Programmet oppfordrer barn til å være barn.

Hva sier programmene om forholdet mellom voksen og barn?
Lekestue: Mer utpreget rolleskille mellom begge to. Barn er barn, og voksne er voksne. Foreldrene dine skal du respektere, og de har makten og innehar sjefsrollen over barna. Høflig og strukturert oppførsel.

Portveien 2: Mer leking, tulling, mindre grenser mellom voksen og barn. Viste at voksne også kunne være venner med barna sine og leke med dem, uten at det ble sett på som dårlig oppførsel, og barna blir ikke sett på som uhøflige med en gang.

Barnas supershow: Barna leder showet, og det er klipp hvor voksne er i en mer barnslig rolle uten at de bryr seg noe større om det. Barna gjør narr av og spøker med de voksne, uten at det blir sett på som uhøflig og dårlig oppførsel. Dette ville vært uaktuelt i Lekestue.

Hvordan har programlederne utviklet seg?
I Lekestue hadde programlederen et rolig, behersket og forsiktig tonefall som til tider kunne fremstå som søvndyssende. I Portveien 2 var det en litt mer folkelig og fri måte å være på. Programlederen virka yngre i oppførselen enn det de var i Lekestue, han var sannsynligvis også yngre i alderen. I Barnas Supershow er programlederne svært unge, og det virker som om de blir mer og mer opptatt av lekbasert læring. Programlederne blir bare yngre og yngre, jo nyere programmene blir.