Kapittel 18 - de siste repetisjonsoppgavene

1 Når kom de første norske avisene med Internett-utgaver?
I 1995 begynte norske aviser å bevege seg ut på internett, og ta sjansen på å lansere internettutgaver av avisene sine, i tillegg til vanlige papirutgaver. Fra da av har de holdt denne versjonen, og man merket ikke noen større endring på salget av papirutgavene før i 2005 – da både Verdens Gang (VG) og Dagbladet fikk store fall i opplaget sitt. Allikevel er papiraviser populære fremdeles, selv om mange foretrekker internettutgaven.

2 Hva slags medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
Det finnes mange tilbud som er rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge. Satellitt TV gir stor variasjon og mange valgmuligheter, som gjør at man kan velge hva man vil se på, og få tilgang til sendinger som er på ens eget språk. Internett gjør det også mulig å holde kontakt med andre i kulturfellesskapet, fordi det ikke finnes avgrensninger på hva man kan besøke og ikke. Dette gjør at man stort sett til enhver tid kan nå noe av sitt eget, tross geografiske avstander.

Kapittel 17 - repetisjonsoppgavene tar aldri slutt

1 Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk handler hovedsaklig om hvem som skal styre medieutviklingen. Et sentralt mål for mediepolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet, og det har vært ønsket at alle skal få lov å få frem budskapet slitt. Slik vil man styrke ytringsfriheten.

2 Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avsluttet i 1981?
Nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnettet, var de første som fikk lov. Flere og flere nærradioer dukket opp, og dette ble populært – og flere organisasjoner og foreninger delte samme frekvensen. Dette skapte en variasjon på programmene, og det skjedde ofte at ulike programmer avløste hverandre.

3 Hva mener vi med kommersialisering?
Kommersialisering er når noe får et forretningsmessig preg.

4 Hva ligger i begrepet duopol?
Duopol er et marked der det kun finnes to aktører. Man bruker ofte dette begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer.

5 Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Eierkonsentrasjon betyr at det var noen eiere som fikk større kontroll over store deler av avismarkedet. Altså langt større kontroll enn de fleste andre.

Kapittel 16 - enda flere repetisjonsoppgaver

1 Når startet NRK med faste tv-sendinger?
I 1960 ble det slutt på prøvesendingene som hadde foregått siden 1954, og norsk fjernsyn ble offisielt åpnet med en høytidelig seremoni.

2 På hva slags måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Radioen oppnådde en mobilitet, med at man kunne frakte radioapparatet med seg rundt hvor enn man måtte ferdes og høre på radio når enn man måtte ønske. Man kunne høre på radio, selv om man gjorde andre ting. Musikk var ikke så fremtredende, men det fantes litt. Man kunne også få tilgang på utenlandske sendinger som var mer spennende.

3 Hvordan ble pressen påvirket av tv?
Ettersom at tv-en kunne tilby reklame og lignende for å få bedre økonomi. Dette gjorde at avisene hadde annonser, og det hjalp ikke bare å ha vanlige lesere – de måtte ha lesere som var attraktive for annonsøren. Mange aviser gikk også over til tabloidformat, slik at de skulle bli mer leservennlige, og trykkekvaliteten ble økt. De måtte også strekke seg så langt som å samarbeide med tv-en ved at de satte opp et tv-program over kommende programmer. Kjendisjournalistikken ble også startet, noe som trakk lesere.

4 Hva slags rolle spilte tv for hvordan offentligheten utviklet seg?
Tonen i programmene ble gradvis mer uformell enn den tidligere hadde vært - dette påvirket offentligheten. Folk trodde svært lett på det som ble vist på tv, og var ikke særlig kritiske. Programmene som ble sendt var ofte politikk-relaterte, noe som forårsaket at noen ble mer opptatt av politikk enn de ville blitt uten påvirkningen fra tv-en.

5 Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Journalistene begynte å få utdanning. Dette gjorde at de ikke var like avhengig av partiene lengre, og lojaliteten forsvant fra partiene og over til leserne. De prioriterte leserne og det de ville lese om, fremfor å føye partiene. Integriteten ble altså viktigere enn de politiske interessene – dette var en stor forandring. Allmennheten fikk også ett innblikk i den offentlige saksbehandlingen, ved at landsmøtene ble åpnet slik at pressen kunne komme inn.

Kapittel 15 - repetisjonsoppgaver.. Yay!

1 Hva slags konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Vi fikk sensur, og aviser, radio og film ble gjort om til propagandakanaler. Dette gjorde at man ikke kunne stole på det som ble formidlet i media. Følgene av dette ble at folket opprettet illegale aviser, som i begynnelsen fungerte som meningsorganer som skulle stimulere motstanden mot okkupasjonsmakta.

2 Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakta?
Lydfilmavisen ble satt i gang av okkupasjonsmakta. Her proppet man folket fullt av nyhetspropaganda, og etter hvert ble det til og med montert egne høyttaleranlegg i mange byer. De brukte også plakater.

3 Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstida?
Filmene hadde amatører i hovedrollene, og alle opptakene skjedde utenfor studio. Det var mange forskjellige filmer som ble produsert, og svært mange av dem var okkupasjonsdramaer og komedier, og det var også noen såkalte husmor-filmer, hvor kjønnsrollemønsteret ble problematisert. Etter hvert fikk man også barnefilmer. De fleste husker nok Ivo Caprino sine kjente barnefilmer, som ble spilt av dukker. Dokumentarfilmer ble også produsert, disse viste alt fra tilbakeblikk på krigen til OL i Oslo.

4 Hva slags medium hadde sin storhetstid i 1950-årene?
Det var flere medium som hadde sin storhetstid på 1950-årene. Ukepressen, radio, film og pressen generelt var de største aktørene.

Kapittel 14 - repetisjonsoppgaver

1 Hva fastsatte kringkastingsloven?
Kringkastingsloven ble bestemt for at radioen skulle bli et offentlig monopol, og radioen skulle bli regulert gjennom denne loven. Loven ble etablert i 1933, under navnet Norsk Rikskringkasting.

2 Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
Det som kjennetegnet norske filmer i 1920-årene var at handlingen i dem var løst sammensatt og det filmatiske i dem viste ikke mange tegn på å være særlig godt utviklet. Det var stumfilmer, altså fantes det ikke lyd på filmene. Den første norske lydfilmen kom ikke før i 1931. Lydfilmen endret fokuset fra bonderomantikken og over til et større fokus på samtiden.

3 Hva var årsaken til at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstiden?
De fleste avisene var partiaviser, og de var også kjernen i den politiske meningsutvekslinga. Denne meningsutvekslingen var svært viktig for partiene og ble også en sentral del av offentligheten, derfor var de veldig opptatte av å opprettholde dette. Derfor ga de forskjellige partiene politisk støtte til avisene, som antakeligvis reddet halvparten av partiavisene fra nedleggelse.