Repetisjonsoppgaver

Kapittel 10 – repetisjonsoppgaver:

Teknologiske determinisme er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak samfunnets endringer.

Periodiske publikasjoner er utgivelser som kommer med faste mellomrom. For eksempel kommer de kanskje hver måned, hver uke eller hver dag. Dette kommer helt an på hvilken type utgivelse det er.

Mediehistorien startet det året Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten. Tidligere hadde alt vært skrevet for hånd og lignende. I Norge fikk man sitt første trykkeri så sent som i 1643, og mediehistorien startet derfor litt senere her.

De første avisene kom til Norge rundt 1700-tallet, cirka rundt 1763. Men den aller, aller første avisen som kom ut, kom i 1605.

Kapittel 11 – repetisjonsoppgaver:

Ytringsfrihet er retten til å fritt gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.

Presten Niels Wulfsberg var den første til å gi ut aviser her i Norge. Denne avisen inneholdt nyheter om krigshendelser, og var basert på kildene som var tilgjengelige, med tanke på den engelske blokaden som oppsto.

Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet.

Min mediehistorie

10. april 1991 tok jeg mot til meg og bestemte meg for å ta skrittet ut i verden. Nesten 5 år senere enn dette, altså i 1996, oppdaget jeg at fargeblyanter var laget til mer enn å tegne krusseduller på bordet. Jeg lærte meg nemlig å skrive. Det skulle i midlertidig ta cirka halvannet år til før jeg lærte meg å lese ordentlig.

Radio har jeg nok hørt helt fra jeg var bitteknøtt, og TV kom nok også tidlig inn i livet mitt. Gjennom radioen oppdaget jeg min store avhengighet; musikken. Der endte jeg opp på en ferd fra walkman, til diskman, og fra diskman til vanlig mp3-spiller, som senere ble erstattet med iPod.

Da jeg var rundt 3 år, var jeg på mitt første "teaterstykke" - selvfølgelig Kaptein Sabeltann. Jeg var svært engasjert i det som foregikk og sidemannen min fulgte, i følge min mor, mer med på meg enn på selve stykket.

TV-titting ble raskt oppfulgt av film, i form av VHS - og jeg fikk erfare Disney's magiske verden. Med tiden ble VHS mer eller mindre erstattet med DVD, som raskt ble populært. Husker ikke helt når DVD'en kom til oss, men det var nok rundt 99/00. Spillkonsoller ble også oppdaget, og den første konsollen jeg la min interesse på var den berømte Segaen. Senere ble jeg eieren til en Nintendo 64 og Playstation 2.

Den første mobilen min var en stor, klumpete kloss fra Motorola, som jeg fikk så tidlig som 2001 eller 2002 – uten at jeg er helt sikker. Denne byttet jeg naturligvis ut så fort jeg fikk sjansen!

Jeg har alltid vært glad i å ta bilder, og jeg har ikke tall på hvor mange engangskameraer jeg har brukt. Senere fikk jeg tak på et digitalkamera – men det stoppet ikke der. I 2008 gikk jeg til innkjøp av et speilreflekskamera som jeg har lagt min elsk på.

Hjemme fikk vi stasjonær pc ganske tidlig. Og da internett senere kom, i form av et ultratreigt modem, satt jeg og min bror som lys den lille halvtimen vi fikk lov til å "surfe". I 04 eller 05 kjøpte jeg min første data - en bærbar sak. MSN var noe jeg tidlig beveget meg ut på, etterfulgt av Blink.no som var det store før i tiden, helt til det ble erstattet med Nettby og Facebook, som er det ”store” nå om dagen – og jeg er en flittig bruker av de to sistnevnte.

Etter hvert oppdaget jeg også at det å skrive forskjellige ting ikke var en dum sak. Etter sommerferien i 2008 fikk jeg en av mine noveller publisert for offentligheten gjennom Kristiansand Gateavis, hvor den ble trykket. Jeg opprettet min første blogg på Wordpress i begynnelsen av 2007. Etter å ha vært en flittig bruker av den noen måneder, og med et stadig økende leserantall, byttet jeg til en norsk bloggtjeneste – blogg.no. Leserantallet økte stort, og jeg fortsatte – og det gjør jeg enda.

Jeg kan også nevne en triviell ting som at jeg var 15 år da jeg fikk mitt første minibankkort!

BarneTV

Gruppe: Karoline, Grethe, Hege, Camilla

Hvilke tema blir tatt opp i programmene?
Temaet i lekestue var håndverk, i Portveien 2 var det vår, og i Barnas Supershow var temaet dans.

Hva er den største forskjellen i måten de er produsert på?
Blitt annerledes fra lekestue til barnas supershow?
Lekestue:
Sendingen er i sorthvitt, og det blir omtrent Ikke musikk eller noen lignende effekter. Det blir filmet fra samme vinkel hele tiden, og programmet er generelt svært lite underholdende. Kreativiteten er også noe mangelfull. De var kun i et og samme rom hele tiden, og det hele var studiobasert og uten innslag. Snakkefeil ble ikke klippet bort eller redigert. Veldig strukturert og lite frihet. Veldig læringsbasert, barna skulle inspireres til å lære, og de voksne hadde andre forventninger til oppførsel og væremåte – noe som kom klart frem gjennom programmet og væremåten til programlederen. Det virket litt som at man skal være som de voksne forventer at du skal være. Ingen videre tulling og tøysing i programmet, kanskje fordi det ikke skulle smitte over med dårlig oppførsel på barnet.

Portveien 2:
Heftig intro med farger og musikk. Engasjerer barna til å hjelpe foreldrene og å være med på aktiviteter, både innendørs og utendørs. Programmet var ikke så studiobasert, og de var mer uten i det fri og hadde et mer variert innspillingsmiljø. I Portveien 2 snakker de med dyr, og gir liv til ting som normalt sett ikke har liv. Dette inspirerer og videreutvikler barnas fantasi, og inspirerer dem til å lære gjennom lek. Alt i alt viser dette programmet svært mye mer kreativitet og er også mer underholdende.

Barnas supershow:
Det ble brukt svært mye farger, og disse fargene var sterke. Det var også mye musikk og lydbruk i det store og det hele. Kameraet virker også håndholdt i enkelte av innslagene, noe som får oss til å følge ekstra med på det som skjer. Det skjedde veldig mye, og det var generelt mye bevegelse for å gjøre det hele mer underholdende. Programmet oppfordrer barn til å være barn.

Hva sier programmene om forholdet mellom voksen og barn?
Lekestue: Mer utpreget rolleskille mellom begge to. Barn er barn, og voksne er voksne. Foreldrene dine skal du respektere, og de har makten og innehar sjefsrollen over barna. Høflig og strukturert oppførsel.

Portveien 2: Mer leking, tulling, mindre grenser mellom voksen og barn. Viste at voksne også kunne være venner med barna sine og leke med dem, uten at det ble sett på som dårlig oppførsel, og barna blir ikke sett på som uhøflige med en gang.

Barnas supershow: Barna leder showet, og det er klipp hvor voksne er i en mer barnslig rolle uten at de bryr seg noe større om det. Barna gjør narr av og spøker med de voksne, uten at det blir sett på som uhøflig og dårlig oppførsel. Dette ville vært uaktuelt i Lekestue.

Hvordan har programlederne utviklet seg?
I Lekestue hadde programlederen et rolig, behersket og forsiktig tonefall som til tider kunne fremstå som søvndyssende. I Portveien 2 var det en litt mer folkelig og fri måte å være på. Programlederen virka yngre i oppførselen enn det de var i Lekestue, han var sannsynligvis også yngre i alderen. I Barnas Supershow er programlederne svært unge, og det virker som om de blir mer og mer opptatt av lekbasert læring. Programlederne blir bare yngre og yngre, jo nyere programmene blir.